Sammendrag

Holocaust var den statsstøttede, systematiske forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jøder utført av Nazi-Tyskland og dets støttespillere mellom 1933 og 1945. Det var et folkemord som herjet et helt kontinent, og som ikke bare ødela enkeltpersoner og familier, men også flere hundre år gamle samfunn og kulturer. Konteksten for Holocaust var nazistenes forfølgelse og tilintetgjørelse av en rekke andre grupper. Undervisningen og læringsaktivitetene bør alltid legges opp slik at elevene får økt kunnskap om disse til da enestående ødeleggelsene, og slik at minnet om de forfulgte og drepte enkeltmenneskene og gruppene holdes i hevd. Det bør oppmuntres til og tilrettelegges for at lærere og elever kan reflektere over de moralske, politiske og samfunnsmessige spørsmålene som oppsto i kjølvannet av Holocaust, og disse spørsmålenes relevans i dag.

IHRAs Anbefalinger for undervisning om Holocaust baserer seg på ekspertisen til representanter fra over 30 medlemsland og er ment som et utgangspunkt politikere, formidlere og lærere kan bruke til å

1. videreutvikle kunnskap om Holocaust ved å legge til rette for faktabasert forståelse og kunnskap hos den enkelte og skape bevissthet om de potensielle konsekvensene av antisemittisme
2. utvikle engasjerende læringsmiljøer som sikrer kunnskap om Holocaust
3. fremme kritisk og reflektert tenkning om Holocaust og utvikle evnen til å imøtegå benektelse og forvrengning av Holocaust
4. bidra til undervisning om menneskerettighetene og forebygging av folkemord

   Last ned hele dokumentet med anbefalinger for undervisning om Holocaust her

Hvorfor skal vi undervise om Holocaust?

I tillegg til at elevene får bedre kjennskap til en hendelse som rokket ved våre menneskelige verdier, får de gjennom undervisning om Holocaust en mulighet til å forstå noen av de mekanismene og prosessene som fører til folkemord. De kan også få en bedre forståelse av de valgene folk gjorde for å fremskynde, akseptere eller gjøre motstand mot forfølgelse og tilintetgjørelse, samt erkjenne at disse valgene av og til ble gjort i ekstreme situasjoner.

Delen «Hvorfor skal vi undervise om Holocaust?» går nærmere inn på en rekke av disse innsiktene. Aktører i utdanningssektoren kan bruke innsiktene til å utarbeide en ramme for hvordan man kan studere denne hendelsen med tanke på hvordan den former tiden vi lever i nå. Når man underviser om Holocaust, har man en unik mulighet til å inspirere til kritisk tenkning, samfunnsengasjement og personlig utvikling.

Hva skal vi undervise om Holocaust? 

Målet med anbefalingene er å skape en dypere forståelse av Holocaust ved å stille viktige spørsmål om den historiske konteksten rundt Holocaust, om omfanget og rekkevidden samt om hvorfor og hvordan det skjedde. Denne delen presenterer en rekke kritiske spørsmål som lærere kan bruke som rammeverk for undervisningen om Holocaust. Disse fire spørsmålene stilles:

• Hva var de historiske forholdene rundt dette folkemordet, og hva regnes som de viktigste fasene?
• Hvorfor og hvordan tok folk del eller ble medskyldig i disse forbrytelsene?
• Hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet?
• Hvorfor og hvordan jobbet enkelte for å gjøre motstand mot disse forbrytelsene?

I tillegg finnes det mer detaljerte spørsmål som skal hjelpe elevene med å utforske hvordan og hvorfor Holocaust skjedde, gjennom flere ulike perspektiver. Spørsmålene oppfordrer til refleksjon rundt forhold og atferdsmønstre før, under og etter andre verdenskrig. De oppfordrer til å studere sammenhengene mellom Holocaust og andre masseforbrytelser som nazistene og deres støttespillere sto bak, som folkemordene på rom og sinti. De oppfordrer lærere til å undersøke hvem som var ansvarlig og medskyldig, og hva som motiverte handlingene til de som var gjerningspersoner, støttespillere, tilskuere og hjelpere. De understreker hvor stor variasjon det var i måten ofrene reagerte på. De ansporer også til diskusjon om hvor relevant holocausthistorien er for situasjoner i vår egen tid, som flyktningpolitikk, konsekvensene av brudd på menneskerettighetene – ikke bare for hver enkelt, men for hele samfunnet rundt – og for arbeidet med forebygging av folkemord.

Hvordan skal vi undervise om Holocaust? 

Først og fremst kan lærerne stole på at med nøye forberedelser og hensiktsmessig materiale er det mulig å undervise om Holocaust på en god måte. Delen «Hvordan skal
vi undervise om Holocaust?» viser muligheter og utfordringer som undervisning om Holocaust byr på, gjennom en presentasjon av praktiske tilnærminger og mulige metoder for både formelle og uformelle undervisningssituasjoner. Her understrekes det hvor viktig det er å være nøyaktig med historiske fakta, historiske sammenligninger og språkbruk. Delen oppmuntrer til bruk av elevsentrerte metoder som åpner for kritisk tenkning og refleksjon. Det er viktig at man er nøye med å velge passende primær- og sekundærkilder til elevene, og at disse får frem de historiske aktørenes individualitet og handlekraft. Delen diskuterer også viktigheten av å inkludere en nyansert historisk kontekst og unngå ahistoriske sammenligninger når man utforsker Holocaust i andre kontekster, som menneskerettigheter og forebygging av folkemord.