En vesentlig del av forberedelsene er å vurdere hvordan man kan gjøre gjennomgangen av Holocaust meningsfylt og relevant for elevene ved å sette den i en nasjonal kontekst. Denne delen har som mål å gjøre det lettere for utdanningsmyndigheter, skoler, lærere og andre undervisningsaktører å formulere et grunnlag for undervisning om Holocaust. For å oppnå dette deler vi en rekke potensielle læringsmål for gjennomgangen. Dette er spesielt viktig for IHRA-medlemslandene, som har forpliktet seg til å undervise om Holocaust.
Last ned hele dokumentet med anbefalinger for undervisning om Holocaust her
Når man underviser om Holocaust, har man en unik mulighet til å inspirere til kritisk tenkning, samfunnsengasjement og personlig utvikling. Holocaust representerte et vannskille i verdenshistorien. Grusomhetene strakk seg over landegrenser, påvirket hele samfunn og foregikk med andre verdenskrig som bakteppe. Flere tiår senere strever ulike samfunn fortsatt med minnekulturen rundt og vitnesbyrdene fra Holocaust – midt oppi utfordringene som preger vår samtid. Disse utfordringene omfatter den vedvarende antisemittismen og fremmedfrykten i samfunnet, nye folkemord, den pågående flyktningkrisen og trusler mot demokratiske normer og verdier mange steder i verden. Dette ser vi spesielt i form av fremveksten av autoritære styresett og populistiske og ekstreme bevegelser innenfor (liberale) demokratier.
Lærere i formelle settinger (for eksempel på skoler) og uformelle settinger (for eksempel ved museer eller lignende) kan engasjere elevene ved å ha en ansvarlig, historisk og faktabasert tilnærming til stoffet, samtidig som de henter inspirasjon fra andre fagfelt. Selv om den var unik i sin historiske kontekst og geografiske utfoldelse, var Holocaust likevel en menneskeskapt hendelse som fører med seg noen utfordrende spørsmål: om individuelt og kollektivt ansvar, betydningen av aktivt medborgerskap og strukturer og samfunnsnormer som kan utvikle seg til å true visse grupper og samfunnet som helhet.
Les andre utdrag fra anbefalingene her
- Sammendrag
- Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hva skal vi undervise om Holocaust?»
- Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hvordan skal vi undervise om Holocaust?»
Hovedargumenter for undervisning om Holocaust
-
Holocaust var et forsøk på å myrde alle europeiske jøder og med det utslette kulturen deres, et forsøk som savnet sidestykke i historien. Det utfordret hele grunnlaget for menneskeverdet.
-
Ved å undervise om Holocaust kan vi få frem at folkemord er en prosess som kan utfordres og til og med stoppes – det er ikke en spontan eller uunngåelig hendelse. Holocaust viste hvordan en nasjon over tid kan involvere ulike deler av samfunnet og bruke sin teknologiske ekspertise og byråkratiske infrastruktur for å sette ut i livet destruktiv politikk, fra eksklusjon og diskriminering til folkemord.
-
Ved å granske holocausthistorien kan vi illustrere hvilken rolle historiske,
sosiale, religiøse, politiske og økonomiske faktorer kan spille i nedbrytingen av demokratiske verdier og menneskerettigheter. Studier av Holocaust medvirker til at elevene får forståelse av mekanismene og prosessene som ligger til grunn for folkemord, noe som i sin tur gjør dem i stand til å reflektere over rettsikkerhetens og demokratiske institusjoners betydning. På denne måten kan elevene identifisere forhold som kan true eller bryte ned disse strukturene, og reflektere over sin egen rolle i og sitt eget ansvar for å verne om disse prinsippene for å forhindre menneskerettighetsbrudd som potensielt kan bryte ut i masseforbrytelser. -
Undervisning om Holocaust er en mulighet til å avdekke og analysere valgene og handlingene (eller fraværet av disse) til ulike personer i en krisesituasjon. Dette bør være en påminnelse om at alle valg har konsekvenser, uavhengig av hvor komplekse situasjoner de tas i. Holocaust omfattet en rekke enkeltmennesker, institusjoner, organisasjoner og offentlige etater på lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt nivå. Analyse og forståelse av handlingene som ble foretatt (eller ikke) på ulike nivåer under Holocaust, fører med seg noen kompliserte spørsmål om hvordan enkeltmennesker og grupper reagerte på hendelsene som fant sted. Uansett om vi vektlegger de politiske beregningene på nasjonsnivå eller bekymringene enkeltmennesker måtte slite med (inkludert frykt, gruppepress, grådighet eller likegyldighet, for å nevne noe), er det åpenbart at det som i situasjonen ble opplevd som velkjent og dagligdags, førte til helt uvanlige konsekvenser.
-
Undervisning om Holocaust kan gjøre elevene bedre i stand til å tolke og evaluere kulturelle ytringer om folkemordet og fremstillinger av denne hendelsen på en kritisk måte, og dermed forebygge risikoen for manipulering. Holocaust har blitt et sentralt tema både i populærkulturen og i den politiske debatten i mange land, og media spiller en sentral rolle i denne diskursen. Undervisning om Holocaust kan gjøre det lettere for elevene å avdekke forvrengning og unøyaktigheter der Holocaust brukes som et retorisk verktøy for å støtte opp under sosiale, politiske og moralske agendaer.
-
Ved å studere antisemittisme i sammenheng med nazistisk ideologi kan vi kaste lys over følgene av fordommer, stereotypier, fremmedfrykt og rasisme. Antisemittismen har levd videre etter Holocaust, og undersøkelser tyder på at den er økende. Undervisning om Holocaust skaper et forum hvor vi kan undersøke antisemittismens historie og utvikling. Dette er viktig for å forstå hvordan Holocaust kunne skje. Undersøkelse av ulike verktøy som brukes til å spre antisemittisme og hat, inkludert farlige ytringer, propaganda, manipulering av media og vold mot grupper, kan hjelpe elevene med å forstå mekanismene som brukes for å skape splid i samfunnet.
-
Undervisning om Holocaust kan også gjøre det lettere for elevene å delta i minnemarkeringer for holocaustofrene, noe som har blitt en del av kulturen i mange land. Elever inviteres ofte til å delta på internasjonale og lokale minnemarkeringer som en del av undervisningen. Minnemarkeringer kan ikke erstatte undervisning, men det er nødvendig å undervise om Holocaust for at elevene skal få nødvendig kunnskap om og forståelse av viktige minnemarkeringer og opprettholde denne kulturelle tradisjonen
i fremtiden. På samme måte kan minnemarkeringer gjøre det lettere for deltakerne å engasjere seg i det emosjonelle arbeidet som det å studere sensitive eller traumatiske historiske hendelser faktisk er, og tilrettelegge for filosofisk, religiøs eller politisk refleksjon på en annen måte enn det undervisningen klarer.
