Hvordan skal vi undervise om Holocaust?

Målet med anbefalingene er å skape en dypere forståelse av Holocaust ved å stille viktige spørsmål om den historiske konteksten rundt Holocaust, om omfanget og rekkevidden samt om hvorfor og hvordan det skjedde. Først og fremst kan lærerne stole på at med nøye forberedelser og hensiktsmessig materiale er det mulig å undervise om Holocaust på en god måte. Delen «Hvordan skal vi undervise om Holocaust?» viser muligheter og utfordringer som undervisning om Holocaust byr på, gjennom en presentasjon av praktiske tilnærminger og mulige metoder for både formelle og uformelle undervisningssituasjoner.

Last ned hele dokumentet med anbefalinger for undervisning om Holocaust her

Det finnes ingen fasit på hvordan man skal undervise, og heller ingen idealmetode som passer for alle lærere og alle formidlere, for alle elever og for alle fag. Anbefalingene i dette dokumentet baserer seg på praktisk erfaring og er ment å kunne brukes av lærere i skolen eller i andre undervisningssituasjoner. De er ment som et utgangspunkt lærere kan basere arbeidsplanene sine på, samtidig som det tas høyde for de aktuelle elevenes læringsbehov.

Les andre utdrag fra anbefalingene her

• Sammendrag
• Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hvorfor skal vi undervise om Holocaust?»
• Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hva skal vi undervise om Holocaust?»

3.1 Overordnede prinsipper 

3.1.1 Det er mulig å undervise om Holocaust; ikke vær redd for å ta opp temaet

Fordi det ofte oppfattes som et vanskelig og følsomt tema, føler noen lærere seg usikre på å undervise om Holocaust. Noen er usikre på hvordan de skal formidle omfanget av tragedien, de enorme tallene og hvor lavt menneskeheten faktisk kan synke. Noen er usikre på hvordan de skal engasjere elevene uten å traumatisere dem, eller de er usikre på ulike reaksjoner på temaet. Spesielt viktig er det for lærere å være forberedt på det store spennet av atferd og reaksjoner som det sterke innholdet kan utløse.

Elever i ulike aldersgrupper kan få innføring i holocausthistorien så lenge metoden og innholdet er alderstilpasset. For yngre elever kan det være lurt å legge vekt på enkelthistorier som omhandler ofre, flukt og redning. Eldre elever kan få utforske mer komplekst og utfordrende innhold, med økt bruk av egnede primærkilder. Disse anbefalingene kan være til hjelp når en skal velge hvilke kilder og lærebøker som skal brukes, med hensyn til de aktuelle elevenes følelsesmessige behov og relevante omstendigheter.

I det store og det hele er det ingen grunn til å være redd for å nærme seg dette temaet. Selv om det kan virke overveldende, viser erfaring at det er fullt mulig å gi elever holocaustundervisning med godt læringsutbytte. Undersøk og ta i bruk det omfattende læringsmaterialet som beskriver metoder, praksis og læringsstrategier på feltet. Det vil være til stor hjelp i planleggingen, utformingen og gjennomføringen av undervisningsopplegget.

3.1.2 Bruk et presist språk, og definer begrepet Holocaust

• Presis språkbruk og beskrivelse av begreper og aktiviteter kan gjøre det lettere for elevene å unngå generaliseringer som visker ut viktige forskjeller og hindrer forståelse. Begrepet leir brukes for eksempel for å beskrive flere ulike typer steder og anlegg. Selv om folk døde og ble drept i mange av leirene som ble opprettet av nazistene og deres hjelpere, var ikke alle leirene i utgangspunktet ment å være utryddelsesleirer/tilintetgjørelsesleirer. Ulike typer leirer hadde ulike funksjoner på ulike tidspunkt, og begrepet leir omfatter konsentrasjonsleirer, slaveleirer og transittleirer, for å nevne noen. Presise definisjoner bidrar til å unngå misforståelser.
• En tydelig definisjon av begrepet Holocaust (eller Shoah) er et godt utgangspunkt for å unngå forvirring. IHRA bruker begrepet Holocaust for å beskrive den statsstøttede, systematiske forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jøder utført av Nazi-Tyskland og dets støttespillere mellom 1933 og 1945. Forfølgelsen og tilintetgjørelsen kulminerte i løpet av andre verdenskrig. Enkelte organisasjoner – selv noen offisielle institusjoner – bruker begrepet Holocaust i vid forstand til å dekke alle ofre for nazistenes forfølgelse. De fleste historikere med kunnskap om perioden bruker likevel en strammere definisjon som anerkjenner at jødene ble utsatt for systematisk forfølgelse og tilintetgjørelse på en måte som skiller seg fra andre grupper, med forfølgelsen av rom og sinti (folkegrupper der nazistene også hadde som mål å utrydde alt fra spedbarn til eldre) som et mulig unntak. Vær klar over at ulike kilder kan ha forskjellig forståelse og bruk av begrepet. Sørg for at begrepsbruken er konsekvent og nøyaktig.
• Få frem at begrepet Holocaust er problematisk for mange. Holocaust er en sammensetning av to greske ord, og betyr opprinnelig «brennoffer». Begrepet kan feilaktig tolkes som at massedrapet på jødene var en form for martyrdød, ikke et resultat av folkemord. På grunn av dette foretrekker mange å bruke det hebraiske ordet Shoah, som betyr «katastrofe».
• Gi elevene mulighet til å drøfte begrepsbruken. Gjør det for eksempel tydelig at begreper som «den endelige løsningen» og «jødeproblemet» var eufemismer som gjerningspersonene formulerte og tok i bruk der og da for å formidle verdenssynet sitt, ikke nøytrale begreper som har blitt oppfunnet senere for å beskrive tidligere hendelser. På samme måte bør begreper som getto dekonstrueres for å avdekke hvilken betydning det hadde for nazistene, sammenlignet med bruken før og etter nazitiden.
• Se på hvordan Holocaust omtales i samfunnet og kulturlivet, da disse oppfatningene i samfunnet kan være med på å prege elevens forståelse. Populærkulturen og samfunnsdebatten kan bidra til at historiske myter og misoppfatninger får leve videre. Ved å utarbeide et konsistent og presist språk kan vi bidra til å synliggjøre feilaktige oppfatninger.

3.1.3 Gi temaet bred dekning, og sett historien i kontekst

Holocaust var en rekke sammenknyttede hendelser som skjedde på tvers av landegrenser over tid og med krigen som bakteppe. Derfor spiller disse hendelsene den dag i dag en viktig rolle i historien og historiseringsprosessene i mange land i Europa og verden for øvrig. Elevene bør være klar over at Holocaust skjedde på ulike måter i ulike land. I tillegg var det ulike faktorer, både kort- og langsiktige, i Europa og verden for øvrig som muliggjorde folkemordet. Gjør det mulig for elevene å avdekke disse faktorene ved å utforske Holocaust i en bredere kontekst.

Disse dimensjonene er grundig undersøkt av historikere. Forsøk å finne nyere, offisielle akademiske avhandlinger som tar for seg ulike aspekter ved folkemordet og hvordan det utviklet seg. Bruk disse avhandlingene i utformingen av arbeidsplaner og undervisningsøkter.