Hva skal vi undervise om Holocaust?

Målet med anbefalingene er å skape en dypere forståelse av Holocaust ved å stille viktige spørsmål om den historiske konteksten rundt Holocaust, om omfanget og rekkevidden samt om hvorfor og hvordan det skjedde. Denne delen presenterer en rekke kritiske spørsmål som lærere kan bruke som rammeverk for undervisningen om Holocaust.

Last ned hele dokumentet med anbefalinger for undervisning om Holocaust her

Undervisningen om Holocaust vil avhenge av den nasjonale eller lokale konteksten. Konteksten avgjør hvilke spørsmål som utforskes nærmere, og hvilke som behandles mer generelt.

Tiden som settes av til undervisningen, må likevel være nok til at elevene kan svare inngående på følgende spørsmål:

• Hva var de historiske forholdene rundt dette folkemordet og de viktigste fasene?
• Hvorfor og hvordan tok folk del eller ble medskyldig i disse forbrytelsene?
• Hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet?
• Hvorfor og hvordan jobbet enkelte for å gjøre motstand mot disse forbrytelsene?

Temaene og spørsmålene som tas opp i denne delen, er ikke ment å være utfyllende, men snarere som et sett med viktige læringsmål. Husk at problemstillinger rundt Holocaust vil endre seg over tid. Derfor kan spørsmål som ikke virker relevante i dag, bli svært viktige i fremtiden. Med disse viktige forbeholdene i bakhodet oppfordrer vi alle lærere til å legge opp undervisningen slik at elevene kan utforske de følgende temaene og spørsmålene.

Les andre utdrag fra anbefalingene her

• Sammendrag
• Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hvorfor skal vi undervise om Holocaust?»
• Les et utdrag fra anbefalingenes kapittel «Hvordan skal vi undervise om Holocaust?»

Hva skal vi undervise om: grunnleggende historie

 

Holocaust var den statsstøttede, systematiske forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jøder utført av Nazi-Tyskland og dets støttespillere mellom 1933 og 1945. Det var et folkemord som herjet et helt kontinent, og som ikke bare ødela enkeltpersoner og familier, men også flere hundre år gamle samfunn og kulturer.

• Hva var de viktigste fasene, vendepunktene og avgjørelsene i forbindelse med folkemordet?
• Hvorfor og hvordan tok folk initiativ til, tok del i eller ble medskyldig i disse forbrytelsene?
• Hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet?

 

2.1 OMFANGET OG REKKEVIDDEN AV HOLOCAUST 

Elevene bør kjenne til og forstå at Holocaust var et folkemord som herjet et helt kontinent, og som ikke bare ødela enkeltpersoner og familier, men også flere hundre år gamle europeiske samfunn og kulturer.

2.2 HVORFOR OG HVORDAN SKJEDDE DET? 

Elevene bør få mulighet til å utforske hvorfor og hvordan Holocaust skjedde, inkludert følgende spørsmål:

• Hva var de viktigste fasene, vendepunktene og avgjørelsene i forbindelse med folkemordet?
• Hvorfor og hvordan tok folk initiativ til, del i eller ble medskyldig i disse forbrytelsene?
• Hvordan reagerte jøder på forfølgelsen og massedrapet?

2.3 KONTEKST OG UTVIKLING

For å forstå hvordan Holocaust var mulig, må vi vurdere den fra en rekke perspektiver og på bakgrunn av flere ulike prosesser, med utgangspunkt i spørsmålene nedenfor. Det er viktig å undersøke både lokale og nasjonale kontekster og sammenhengen mellom disse.

2.3.1 Bakgrunnen for Holocaust

• Hva var europeisk antijudaisme, og hva slags relasjon har det til kristendommen?
• Hvordan fikk antisemittiske og rasistiske oppfatninger utvikle seg på 1800-tallet, og hva slags relasjon hadde disse oppfatningene til nasjonalistisk ideologi?
• Hvilken innvirkning hadde første verdenskrig og den politiske utviklingen i Europa i mellomkrigstiden på forholdet mellom jøder og ikke-jøder?

2.3.2 Nazismens fremvekst, verdensbilde, raseideologi og politikk 

• Hvordan og hvorfor gjorde nazistene jødene og andre til mål for sin propaganda og politikk?
• Hvordan banet etableringen av det nasjonalsosialistiske diktaturet, spesielt avskaffelsen av grunnleggende rettigheter og ødeleggelsen av rettssikkerheten, veien for Holocaust og måten det tyske samfunnet reagerte på denne prosessen på?
• Hvordan gjorde nazistene spesielt jødenes rettigheter og eiendommer til et mål i førkrigstiden?
• Hvordan reagerte verdenssamfunnet på nazistenes styresett og politikk?

2.3.3 Holocausts forløp og utvikling i løpet av andre verdenskrig

• Hvordan intensiverte nazistene forfølgelsen av jødene etter at Nazi-Tyskland hadde startet andre verdenskrig, og hvordan ble dette påvirket av krigsforløpet?
• Hvordan og hvorfor beslagla nazistene jødiske eiendommer, og hvordan påvirket dette jødenes muligheter for å overleve?
• Hva slags ulike typer gettoer fantes det, og hvordan ble de brukt til å segregere, konsentrere og forfølge jødiske samfunn?
• Hvordan klarte de mobile drapsgruppene (Einsatzgruppen) å drepe flere hundre tusen jøder innen et halvt år etter Tysklands invasjon av Sovjetunionen?
• Når tok nazistene avgjørelsen om å forsøke å drepe alle jødene i Europa?
• Hvordan banet massedrapet på personer med nedsatt funksjonsevne veien for den
• systematiske utryddelsen av jøder?
• Hvordan brukte nazistene utryddelsesleirer og andre leirer til å realisere den planlagte endelige løsningen på det europeiske jødeproblemet?
• Hvilke konsekvenser hadde samarbeid eller motstand for forfølgelsen av jødene, både i landene som var alliert med Tyskland, og i de okkuperte landene?
• Hva hadde nedkjempelsen av Nazi-Tyskland og dets allierte å si for å få stoppet Holocaust?

2.3.4 Etter krigen: De første ettervirkningene 

• Hvilke utfordringer sto de holocaustoverlevende overfor etter frigjøringen? Hvordan skilte situasjonen til de overlevende jødene seg fra den til de ikke-jødiske ofrene for forfølgelse og krigføring etter frigjøringen?
• Hvilke elementer av overgangsrettferdighet ble tatt i bruk etter slutten på naziregimet og krigen i Europa? På hvilken måte fungerte disse tiltakene? Hva ble ikke oppnådd?

2.4 BEGREPSMESSIG FORSTÅELSE

Elevene bør kunne skille mellom ulike masseforbrytelser som nazistene og deres hjelpere sto bak, og beskrive årsakene og konsekvensene forbundet med hver forbrytelse. Aktuelle spørsmål kan for eksempel være:

• Hvilke grupper ble ofre for nazistenes forfølgelse og massedrap, hva var motivasjonen for dette, og hva var konsekvensene?
• Hvordan knytter folkemordet på jødene seg til andre forbrytelser som nazistene og deres støttespillere sto bak, inkludert folkemordet på rom og sinti?

2.4.1 Ansvar

For at elevene skal kunne forstå hvordan Holocaust var mulig, og for å kunne vurdere hvilke spørsmål dagens samfunn må stille seg i lys av dette, må de være klar over at det ikke er nok å legge ansvaret for disse forbrytelsene på Hitler og nazistene alene. Aktuelle spørsmål kan for eksempel være:

• Hvem var ansvarlig og medskyldig, og hva var motivasjonen deres? Hva er forskjellene mellom ansvar og medskyld?
• Det var i all hovedsak menn som sto bak drapene, men hvordan bidro kvinner til det som skjedde, og hva slags ansvar hadde også kvinner for disse forbrytelsene?
• Hvilken rolle spilte lokale ikke-jødiske og jødiske befolkninger (inkludert redningsaksjoner og samarbeid)?
• Hvilke holdninger utviklet hoveddelen av befolkningen i de okkuperte landene til forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jødene?
• Hvilke enkeltmennesker og grupper tok sjansen på å hjelpe og redde jødene? Hva motiverte dem? Hva forhindret eller avskrekket andre fra å gjøre noe lignende?
• Hva visste folk om forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jødene, og når fikk de vite det?
• Hvordan reagerte verdenssamfunnet på informasjonen om forfølgelsen og tilintetgjørelsen av jødene?
• Hva visste folk om folkemordet på rom, og hvorfor fikk det ikke oppmerksomhet utenfor de naziokkuperte områdene?
• Hva gjorde de allierte, de nøytrale landene, kirkene og andre for å redde ofrene for nazistenes forbrytelser, og kunne de ha gjort mer?

2.4.2 Ofrenes handlekraft

Det er viktig at vi ikke utelukkende ser på Holocaust fra gjerningspersonenes ståsted, ved å bruke deres kilder, handlinger og beretninger. Jøder og andre ofre må få sin plass i historien – som enkeltmennesker og samfunn med egne kontekster og historier. De må ikke reduseres til en passiv gruppe som ble drept i stor skala. Læreren må derfor sørge for at elevene er klar over at ofrene hadde handlekraft, og at de reagerte på forbrytelsene så godt de kunne, i lys av sine tidligere erfaringer med verden og sin posisjon i den, og i lys av informasjonen som var tilgjengelig. Dette kan omfatte å se nærmere på:

Livet før krigen

• Hvordan levde jødene i hjemlandene sine, og hvordan ble livene deres påvirket av forfølgelsen som nazistene og deres allierte og støttespillere tok initiativ til?

Reaksjoner og motstand

• Hvordan isolerte nazistene jødene fra resten av samfunnet? Hvordan reagerte jødene på denne isolasjonen?
• Hva kjennetegnet jødisk lederskap, utdanning, fellesskap, religion og kultur under Holocaust?
• I hvilken grad og på hvilke måter kunne jøder yte motstand? I hvilket omfang gjorde de det? Hva begrenset eller motiverte dem i disse avgjørelsene eller handlingene?
• Hvordan ble menn, kvinner og barn i forskjellig grad påvirket av nazistenes forfølgelse, og hvordan reagerte de på det?

2.4.3 Holocausts relevans for dagsaktuelle spørsmål

Elevene bør få mulighet til å drøfte hvilken relevans de historiske erfaringene med Holocaust har i dag. Aktuelle spørsmål kan for eksempel være:

• Hvordan kan det å studere forfølgelsen av naziideologiens ofre gi oss økt forståelse av hvordan brudd på menneskerettighetene påvirker dagens samfunn? Nærmere bestemt: Hva kan det fortelle oss om forholdet mellom stereotypier, fordommer, fremmedgjøring og behov for syndebukker, diskriminering, forfølgelse og folkemord?
• Hvordan kan kunnskap om jødiske flyktninger før, under og etter Holocaust hjelpe oss å forstå dagens flyktningkriser?
• Hva kan undervisning om Holocaust fortelle oss om folkemordets utvikling, faresignalene knyttet til dette og mulighetene for inngripen som kan styrke dagens tiltak for å forebygge folkemord?
• Finnes det sammenhenger hvor fremstilling av Holocaust i form av tekst eller bilder kan virke mot sin hensikt? Finnes det fremstillinger av Holocaust som er spesielt problematiske?