Benektelse og forvrengning av Holocaust: en arbeidsdefinisjon

International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA) mener at benektelse og fordreining av Holocaust må motarbeides og fordømmes både nasjonalt og internasjonalt. IHRA har derfor tatt i bruk en (ikke juridisk bindende) arbeidsdefinisjon, som også skal være et arbeidsverktøy for å fremme opplysning og kunnskap.

Benektelse av Holocaust innebærer å fornekte historiske realiteter og omfanget av jødeutryddelsene, kjent som Holocaust eller Shoah, som nazistene og deres medskyldige under andre verdenskrig sto ansvarlige for. Holocaust-benektelse gjelder alle forsøk på å hevde at Holocaust ikke fant sted.

Benektelse av Holocaust kan uttrykkes ved at noen offentlig, i debatt eller propaganda, benekter eller setter spørsmålstegn ved bruken av viktige tilintetgjørelsesmetoder (f.eks. gasskamre, massehenrettelser, utsulting og tortur), eller at hensikten var å utrydde det jødiske folk.

Benektelse av Holocaust er i sine ulike former uttrykk for antisemittisme. Å benekte folkemordet på jødene er et forsøk på å frikjenne nasjonalsosialismen og antisemittismen for skyld eller ansvar for folkemordet. Varianter av Holocaust-benektelse er også beskyldninger om at jødene overdrev, eller fant på, Shoah for å oppnå politiske eller økonomiske fordeler, som om Shoah i seg selv var et resultat av en sammensvergelse regissert av jødene. Målet med dette er å plassere skylden på jødene og gjøre antisemittismen legitim igjen.

Hensikten med å benekte Holocaust er ofte å rehabilitere åpen antisemittisme og fremme politiske ideologier og samfunnsforhold som vil kunne berede grunnen nettopp for den typen hendelser som benektes.

Forvrengning av Holocaust innebærer blant annet:

  1. Bevisste forsøk på å unnskylde eller bagatellisere betydningen av Holocaust eller viktige deler av den, inklusive medløpere og allierte av Nazi-Tyskland;
  2. Grov bagatellisering av antall ofre for Holocaust i strid med pålitelige kilder;
  3. Forsøk på å klandre jødene for å ha forårsaket sitt eget folkemord;
  4. Uttalelser som fremstiller Holocaust som en positiv historisk hendelse. Slike uttalelser er ikke Holocaust-benektelse, men er nær beslektet som en radikal form for antisemittisme. Uttalelsene kan antyde at Holocaust ikke gikk langt nok i å oppfylle målet med «den endelige løsningen på jødeproblemet»;
  5. Forsøk på å tildekke hvem som hadde ansvaret for å opprette konsentrasjons- og utryddelsesleirer, som ble planlagt og drevet av Nazi-Tyskland, ved å legge skylden på andre nasjoner eller etniske grupper.